TRONDHEIM (TV 2): Han er en av verdens beste naturfotografer. Denne gangen setter Asgeir Helgestad fokus på norsk natur, og det som har blitt borte.
Sist oppdatert
Saken oppsummert
Asgeir Helgestad har brukt fem år på å lage dokumentarfilmen «Skal hilse fra naturen», som fokuserer på naturtilstanden i Norge.
Filmen viser konsekvensene av menneskelig påvirkning på naturen, eksemplifisert ved drastiske endringer i fuglelivet på Runde siden 80-tallet.
Helgestad kritiserer etableringen av vindparker i Trøndelag og gruveslamdumping i Førdefjorden, som han ser på som store overgrep mot naturen.
Dokumentaren, som er produsert i samarbeid med tysk fjernsyn, sikter mot et internasjonalt publikum og ønsker å bidra til debatten om naturbevaring.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
I fem år har regissør -ogfilmfotograf Asgeir Helgestad jobbet med naturdokumentaren som har fått navnet «Skalhilsefranaturen»
Denne gangen har filmskaperen sett gjennom søkeren på naturtilstanden her hjemme i Norge.
TV 2 møter en engasjert filmskaper på Trondheim Kino, der det er forhåndsvisning av filmen.
Han håper filmen vil påvirke oss.
– Jeg har vært naturfotograf og levd av det i 30 år, og jeg ser hvordan mange av de bildene jeg har tatt rundt omkring allerede har blitt arkiv, fordi det finnes ikke lenger.
– Hva tenker du om det?
– Det gjør litt vondt å se det. Jeg har veldig lyst til å vise fram hvor fantastisk naturen vår er, så er det en sånn miks av dette og den flotte naturen.
– Jeg måtte snu kameraet
Denne gangen så Helgestad ingen grunn til å reise til andre siden av kloden.
Han valgte å droppe fjerne himmelstrøk og sette fokus på kampen mellom naturen og påvirkningene fra oss mennesker hjemme i Norge.
– Jeg tenkte hvorfor skulle jeg reise til Amazonas og filme hva som skjer der, når det skjer det samme her i Norge, at naturen forsvinner.
– Jeg kunne ikke la være å snu kameraet rundt den andre veien, og se konsekvensene av hva vi gjør med naturen, rett og slett.
Har du noen eksempler på disse konsekvensene?
– Ja, det kan være for eksempel Runde.
– Første gang jeg var der på 80-tallet, så var det 150.000 par med krykkjer (enpelagisk overflatebeitende sjøfuglsom tilhører gruppen medmåker), og ungene av dem som lagde et voldsomt spetakkel. I dag er det bare helt stille når jeg er der.
– Vi var ute der og filmet havsuler (en stormonotypiskpelagisk overflatebeitende sjøfuglisulefamilien) som henger fast i plast og spreller.
Norges mest prisvinnende naturfilmfotograf
Asgeir Helgestad har jobbet innen dokumentarfilm siden 1991.
Som fotograf, har 56-åringen vunnet priser som:
Eric Hoskings Award (1993) ved BG Wildlife Photographer of the Year og kom på andre plass i 1992. I 2002 vant han BBC Newcomer Award.
Han har laget tre fotobøker for barn og ungdom, og for den første av dem, «Dyr i skogen», vant han Kultur- og kirkedepartementets debutantpris i 2001.
Helgestads tidligere dokumentarfilm, «Dronning uten land» (2018), har blitt vist på over femti festivaler, og vunnet mer enn tretti nasjonale og internasjonale priser.
56-åringen legger ikke skjul på at han slites mellom det vakre, og endringene i naturen.
– Ja, det blir liksom en blandet greie, fordi det gjør veldig vondt. Jeg vil ut og ha de fine opplevelsene, samtidig så blir man fylt med sånn vemod, og det opplevde jeg veldig ofte på Runde.
– Det er jo så flott natur, så det er veldig lett å bli veldig oppslukt og si «wow, det er så fint», men for oss som har vært der før er det så trist å se hva som har skjedd. Jeg traff folk som også opplever dette, så det er ikke noe bare jeg ser.
– Det verste man kunne gjøre
I dokumentarfilmen «Skal hilse fra naturen» har Helgestad brukt en god del av sin tid i Trøndelag.
Kontrasten mellom majestetisk sårbar natur og etableringen av vindparkene på Fosen med Storheia og Sørmarksfjellet, og Flatanger, er sentrale.
– Det er kjempeområder som har vært urørte, litt unikt i landssammenheng. Så tenker man at her er det ikke så mye konflikt, og der kan vi sette opp noen vindmøller i denne villmarka.
– Jeg tenker at det var kanskje noe av det verste man kunne gjøre. Jeg synes det var et veldig overgrep overfor naturen der, og jeg ser jo hvor hardt det har vært for de som brenner for naturen, og hvor mye det har kostet.
– Jeg visste heller ikke så veldig godt hva som gjemte seg nede i Førdefjorden, en av landets mest artsrike fjorder. Vi dro dit for å se hva de har tenkt å ødelegge ved å dumpe gruveslam ut i fjorden på billigst mulig vis. Det er et eksempel på både det vakre og det litt triste i hva vi kan komme til å miste.
– Vil at filmen også skal ut i verden
Helgestad omtaler dokumentarfilmen som en personlig hyllest tilnaturen, og en historie om dens styrke og sårbarhet.
Han sier han ikke ønsket å lage en dokumentar som er et glansbilde, med Noahs ark, med masse spennende dyr og flott natur.
56-åringen håper også denne filmen vil nå ut og påvirke folk utenfor Norges grenser.
– Vi tenker også internasjonalt når vi lager filmer. Vi kan ikke bare lage filmer for det norske publikummet. Vi håper at denne filmen også skal nå ut til hele verden. Vi har produsert den med tysk fjernsyn. Den forrige filmen er vist over hele verden, så vi får håpe at også denne filmen får den samme reisen.
– Håper den vil bidra i debatten
«Skalhilsefranaturen» har kinopremiere over hele landet11. oktober. Asgeir Helgestad håper den vil bidra litt til å bevare norsk natur.
– Dette er kanskje et lite bidrag til å få folk til å engasjere seg, og jeg ser jo at nå våkner det norske folket opp. Det er et veldig stort engasjement med naturkrisen som kommer mer og mer på dagsorden. Det er jeg veldig, veldig glad for, og jeg håper at filmen vår kan bidra lite grann i denne debatten.
Artikkelen er oppdatert